Drone identifiserer hval innen hvalforskning

Havovervåking er en viktig oppgave for forskere. Dyrelivet, plantelivet og miljøet er sentrale studieområder, og med riktig utstyr kan forskere optimalisere jobbene sine og få mer innsikt. Mens tradisjonelle metoder for overvåking – med fly, til fots og gjennom satellitt – er nyttige, tilbyr ubemannede luftfartøyer (UAV) et gjennombrudd. Droner for marin overvåking er nå fremtiden.

Droner bedre enn alternativene

Datainnsamling er en av de viktigste delene av enhver havforskers jobb. Forskere trenger informasjon om arter og geografisk plassering. Til fots ville denne prosessen vært kjedelig og ineffektiv.

I stedet henvender mange forskere seg til piloterte luftfartøyer som fly eller helikoptre. Satellitter hjelper også med omfattende bildebehandling og datainnsamling av høy kvalitet. Men mens disse alternativene har spesialisert kamerautstyr, øker kostnadene. Å bruke dem blir etter hvert mer økonomisk belastende enn fordelaktig for forskningen.

Her kommer droner inn for å redde dagen. UAV-er er relativt nye – i det minste når det gjelder utbredt bruk. De er raske, effektive og rimeligere enn alternativene.

En viktig fordel er evnen til å håndtere forskjellige værmønstre. Helikoptre og fly har begrensninger for flymessige minima som lavt skydekke, sterk vind  og miljømessige negative sider som utslipp og støy. Når det gjelder marin overvåking, er hvordan tidevann, bølger og strømmer oppfører seg nødvendige faktorer å ta hensyn til. Produsenter designer nå droner spesielt for å håndtere hardt vær mens de fortsatt samler inn informasjon.

En dronepilot kan kontrollere fartøyet over store områder og landskap. Høyoppløselige bilder og videoer blir automatisk innsamlet og lagret for senere anvendelse og analyse. Datainnsamling ved anvendelse av en UAV-er er mer allsidig, og de kan komme inn på nesten alle steder. Tettere på, dypere inn – i det hele tatt med Egil enn f.eks. et helikopter eller fly.

Hvordan droner kan bistå marin overvåking

Droner kan identifisere sjøpattedyr, telle fugl, lete etter forurensing, og sågar senke sonarer for å identifisere fisk og stimer.

Droner har en betydelig mengde muligheter. Fra geolokaliseringer og kartlegging til kameraene deres, de er ideelle verktøy for havforskere. Hvor som helst må forskere overvåke populasjoner, ta prøver og samle inn data fra miljøet.

For eksempel er Alaska hjem til en bestand av nordlige pelsseler – en minkende art. Vanligvis har havforskere måttet jobbe i store team i lengre perioder for å overvåke denne selbestanden. Til fots eller med bemannet luftfartøy vil det være uunngåelig å forstyrre selene. Med droner har imidlertid den prosessen blitt mer effektiv.

Droner er raske. De tar bilder og videoer raskt og kan overføre dem til en mottakerstasjon. På den måten hjelper forskere selene i sanntid. De står for befolkning, migrasjonsmønstre, matbehov og sikkerhet. For å beskytte denne arten kan forskere noen ganger trenge å handle raskt – takket være droner kan de.

På samme måte, ute på havet, er marin overvåking nå lettere også. Hvis forskere tar båtene sine på vannet for å samle informasjon, kan de fortsatt bruke droner. Overvåking av arter og miljø handler om detaljene. Fly, helikoptre og satellitter gir vanligvis bredere informasjon. Droner kan imidlertid sveve og fokusere på det som skjer på overflaten av havet, eller rett under det.

Videre, i tilfeller av nødsituasjoner – som i naturkatastrofer eller farlige situasjoner – kan droner nå steder som mennesker ikke kan. Piloter kan sende dem høyt opp eller inn i rusk eller trange steder i løpet av sekunder. På den måten kan de se miljøproblemer eller dyreliv som trenger hjelp langs kysten.

Framtiden til marine droner

Droner er en innovasjon i utvikling. Dagens UAV-er får allerede noen oppdateringer og nye evner og egenskaper. For eksempel er undervannsdroner nye skritt fremover som endrer feltet. I stedet for å bruke droner for kun luftinformasjon, kan forskere nå ta et dypdykk uten å bli våte.

Å samle informasjon under vann er like viktig som på overflaten. Plantelivet og dyrelivet under havet trenger samme overvåking og til tider beskyttelse som en art som nordlige pelsseler.

Videre kan overføring av disse dataene også bruke noen få oppdateringer. Hvis droner bruker maskinlæringspraksis når det gjelder å kategorisere informasjonen de fanger opp, vil forskerens jobb bli enda mer effektiv.

Noen ganger må forskere sortere gjennom tusenvis av bilder og videoer. Hvis maskinlæring skulle ta over, kan den sortere for eksempel algetyper i egne kategorier. Deretter kan den gjøre det samme for miljøprøver så vel som planter og dyr.

Optimalisering av havstudier

Droner bidrar til syvende og sist med å optimalisere forskerjobbene, med raskere løsninger for overvåking av marine miljøer og økosystemer. Uten dem ville det vært mye vanskeligere å hjelpe populasjoner som den nordlige pelsselen. Til slutt hjelper droner forskere med å hjelpe miljøet.

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.